Det er flott at du får knyttet til deg lokale krefter og prøver å gjøre siden din enda mer interaktiv. En nyhetsspalte er en god ide og vil helt sikkert bidra til dette. Imidlertid synes jeg at det som har kommet frem fra kampen mellom Stvgr1 og Stvgr 6 ikke på noen måte er dekkende, verken for kampen eller klubben vår. For det første kjenner jeg meg ikke igjen i betegnelsen ”hatkamp”, personlig har jeg ingen fiender verken blant spillerne på Stvgr1 eller i klubben for øvrig og opplever heller en slik kamp som spennende og prestisjefylt fordi det selvfølgelig er kjekt å slå de du vanligvis kiver med, selv om dette er folk du betrakter som bridgevenner. For det andre synes jeg det ene spillet som fremkommer fra kampen og omtalen dette har fått, heller ikke gir et riktig bilde av en spennende og tett kamp.

I tillegg fremstilles spillet og situasjonen på en altfor enkel og ensidig måte. Siden spillet er blitt gjenstand for kommunikasjon med NBF, skal jeg ikke kommentere dette videre ut over at Bjørn Børre i sin fremstilling ikke har klart å få frem det essensielle i situasjonen, nemlig at Fred Arne i den skisserte sluttposisjonen har fått frem en skvissituasjon, hvor han på sin skjulte hånd har et uteværende trusselkort som syd selvfølgelig ikke ser og som fra hans sted like gjerne nord kan ha. Altså foreligger det en situasjon hvor det faktisk må være tillatt å sortere ut at det er oppstått en skvissituasjon, og at det er noen skjulte trusselkort som må avklares.

På prinsipielt grunnlag er det i tillegg slik i bridge at motspillere hele tiden møter situasjoner og valg hvor de må foreta avkast i farger de vet ikke kan gi stikk, men som likevel kan være av avgjørende betydning for konteksten. Farger med verdiløse kort kan med andre ord være like betydningsfulle som andre, og det kan være gode grunner til å tviholde på disse. Det må i en slik sammenheng være nærliggende å spørre seg om en motspiller i slike situasjoner ikke innenfor rimelighet har lov å tenke?

Når dette er sagt, så var det flere interessante spill i rundekampen som en godt kan se nærmere på. Jeg har plukket ut to som begge hadde betydning for hvordan sluttresultatet ble, og hvem som spiller 5. runde. Det første så slik ut: Se diagram

 

 3 NT i syd ble en naturlig kontrakt på begge bord, og spar fire kom ut fra vest, den fikk gå til liten og kongen i øst, så skiltes veiene hos de to spilleførere. Spillet innholder mange valg som må tas riktig og kobles riktig, noe ingen av spilleførerne klarte. Det første avgjørende valget er hvor hjerter ess sitter, for hvis sparen sitter 5-3 med lengde i vest og hjerteresset hos øst, er det riktig som Bjørn Børre gjorde, nemlig å holde opp sparen til tredje gang, og så dukke en kløver til øst.

For at denne spilleføringen skal føre frem, forutsetter imidlertid dette at hjerterfargen i tillegg produserer to stikk (1+2+2+4 stikk) for å sikre kontrakten. Dermed reduseres hjertervarianten til 25%, hjerteresset i øst (50%) og i tillegg hjerterknekten i vest (50%), noe som sammen med alle de andre valgene gir for dårlig odds og da også førte til en enkel beit for forsvaret. Da er det bedre å spille på at hjerter ess sitter i vest (rein 50%) for å få to stikk i denne fargen og stikke første sparen som jo er beskyttet hvis vest skulle kommer inn. Det gjorde Jan Fjell som deretter spilte hjerter til kongen i stikk to. Da dette gikk bra, fulgte kløver ess og en ekkel knekt dukket opp i øst, dermed oppstår et nytt valg.

Knekten minner mistenkelig om singelton, og Jan valgte nå å gå hjem i ruter å seile kløver ti til østs dame, det endte med uavgjort spill da dette førte til den samme beiten, men var dette valget riktig? Igjen er det finodds som må regnes inn.  Hvis kløveren sitter 4-1, vil jo nå øst dekke og siden la deg beholde for kløver sju når tredje kløver spilles, dermed får du ikke godspilt kløveren likevel og klarer ikke å skrape frem mer en åtte stikk. Såfremt da ikke hjerteresset sitter dobbel som det gjorde her, for da kan syd etter å ha fått beholde for kløver sju, spille hjerter som vest må stikke, han har nå ikke noe frikort som ikke sikrer at syd kan få sine ni stikk.  Likevel, hva er så beste spilleføring? Slett ikke rett fram å si, hvis motstanderne kan sin abc, har Jan ikke råd å spille ruter til kongen for så å stikke med kløver konge hvis ikke kløver ti blir dekket.

Da kan nemlig vest legge ned ruter dame når han kommer inn på kløver ni! Det klarer ikke spillefører å stå mot, for dukker han denne, går vest over til plan B og spiller spar dame og mer spar, dermed er et sparstikk godspilt mens hjerteresset er i behold og spillerfører ennå ikke har mer enn 8 stikk i boks.  Hva er så det enkle svaret, jo det er å gjøre det enkelt! Kløveren må sitte 3-2 med tre kløver i vest, derfor må du rett og slett lukke øyene for knekten og spille kløver fra topp. Da kan du litt seinere notere ti stikk og spille 5. runde! Av og til er bridge vitenskap, uten at det hjelper!
I neste spill står det også om plass i 5. runde, og spillet ble undertegnedes største bridgeopplevelse i kampen, slik så det ut:

 

Jan og Bajas spilte 2hj fra nords hånd i lukket rom etter multiåpning i syd, det endte med ni stikk og 140 i score. I åpent rom presset nord/syd til en sjanserik utgang på Bjørn Børres hånd i syd. Lasse spilte ut ruter konge og første spørsmål for meg i øst er hvordan jeg skal få han til å skjønne at han skal fortsette med trumf. Jeg vet at Bjørn Børre kommer til å dukke ruterkongen uansett. Hvis jeg legger styrke, vil Lasse kanskje tro at vi kan ta det andre ruterstikket, og at jeg kan styre dette ved å fortsette i hjerter etter å ha kommet inn på ruter ess. Derfor la jeg knekten for å vise at vi hadde kontroll i fargen, men at spillefører ville ta en stjeling hvis ikke trumfskiftet kom. Med skift til trumf er det som vi ser, nødt til å bli en beit uansett. Likevel er ikke trumfskiftet opplagt. Hjerteren min kan jo være god nok til å gi ekstrastikk hvis Bjørn Børre må stjele med hjerterhonnøren, og med sparkongen i kapp haster det kanskje å hente andre stikk før denne fargen eventuelt gir avkast. Lasse skiftet derfor ikke unaturlig til kløver, noe som satte meg under ekstra press i øst.  Bjørn Børre stakk umiddlebart i bordet, og etter ruter ess og ruter til stjeling med trumfkonge, fikk jeg komme inn på kløverhonnør. Jeg visste nå at jeg måtte gi spillefører anledning til å korte seg i trumf, men skulle jeg velge i ruter eller kløver? Etter hvert fant jeg ut at det måtte bli i kløver og la ned min andre kløverhonnør. Bjørn Børre stjal og to hjerterhonnører fulgte, hvor jeg stakk den andre. Situasjonen var blitt:

 

Inne på hjerter ess kunne nå gode råd vært dyre, men da jeg fant frem spar åtte som fikk gå rett opp i ”gluffen”, ble oppgaven umulig for Bjørn Børre! Han prøvde seg ved å stjele siste kløver, men da kunne jeg kvitte meg med min andre spar, for så å stjele neste spar til bordet og sikre beiten. Hadde jeg kortet Bjørn Børre i ruter i situasjonen hvor jeg var inne på kløver konge eller nå i sluttposisjonen, ja da ville vi bivånet 5. runde fra sidelinjen!