Tronåsen F1-simulatorbane for Grand Prix Legends.

Om Tronåsen, historie og veibeskrivelse;

Tronaasen F1-simulator track for Grand Prix Legends.

About Tronaasen, history and road description;

Til hovedmeny - To main menu

Tronåsen er så absolutt verd å gjøre ære på med simulatoren Grand Prix Legends.

Denne kombinasjonen er helt spesielt krevende og viderefører tradisjonen for Tronåsens bragd på en ny måte. Nå kan du kjøre denne veien selv med disse utrolig bra formelbilene. Banen er nå lansert 14.09.2010 etter halvannet års prosess.

Tronaasen is certainly worth to honour the simulator Grand Prix Legends.

This combination is very special and demanding will continue the tradition of Tronaasens achievement in a new way. Now you can drive yourself these unbelievable honest formula cars. The Track is now released 14.9.2010 after one and a half years of progress.

Illustrasjon fra Aftenposten 19. januar 1931

Strekningen på 13,1 km består av fire helt forskjellige veityper, der nummer to er den ekstremt bratte Tronåsen som nå er fredet kulturminne.

The track of 13.1 km consists of four completely different road types, where the second is the extremely steep Tronaasen now protected heritage.

Historiske begivenheter er Rally Monte Carlo på 1930 tallet (Stavanger-Oslo-Monte Carlo). Spenningen var stor og Tronåsen ble hele tiden omtalt.

Ekstra vanskelig var veien med snø og sludd. Uten ordentlig bensinpumpe var det ikke uvanlig at bilene måtte rygge opp i det bratteste.

Det hører med i historien at trær ble brukt som ekstra brems i nedover bakke. Lengre kjøretøyer klarte ikke alltid hårnålsvingene i en omgang, og hjelpere brukte stein til å sikre hjulene med. Under krigen når de tyske troppene kom denne veien fra sørsiden, fikk de så store problemer at kolonnene ikke nådde frem. En så krevende hovedvei var ikke vanlig, selv i Norge på den tiden.

Historical events are Monte Carlo Rally in the 1930's (Stavanger-Oslo-Monte Carlo). The tension was great and Tronaasen was constantly reviewed.

Extra difficult was the road of snow and sleet. Without the proper fuel pump, it was not uncommon for the cars had to reverse up the steepest.

It's part of the story that the trees were used as extra brake in the downhill. Longer vehicles did not always hairpin bends in a game, and aides used the stone to secure the wheels with. During the war, when German troops came this way from the south, they had so much difficulty that the columns are not reached. The demanding road was not common, even in Norway at that time.

Fra 1981 kjøres det hvert 5. år minneløp for veteranbiler og løypa er populær også blant tilskuerne.

Med de eldre bilene er det en bragd å gjennomføre denne bakken uten hjelp. Under disse veteranbilløpene er det helt vanlig å pådra seg større eller mindre kostbare havari som da blir en del av innsatsen i å nå målet over Tronåsen.

From 1981, it’s held every 5 years classic show race for vintage cars and the track are also popular among the spectators. With the older cars it is a feat to drive this steep hill without help. Under these Veteran car races it is very common to incur greater or less costly casualty then becomes part of the effort in achieving the goal of Tronaasen.

1 – E39 Lundevannet

Første del er E39 langs Lundevannet. Dette er den opprinnelige smalsporede jernbanelinjen tatt i bruk i 1904 til Flekkefjord og som ble bygd om til vei i 1946.

Langs vannet her er veien nesten flat, helt i motsetning til resten av denne hovedveien, men sideterrenget er veldig bratt og det finnes fire tunneler.

Kurvene er litt farlige til å være på en så viktig vei i dag (nedsatt fartsgrense til 60 km/t i Vest-Agder 2010). Veibanen ble utvidet i 1973-74 frem til fylkesgrensen Vest-Agder/Rogaland, mens det videre i Rogaland alt var blitt utvidet ca 1967. To små tunneler ble fjernet også der.

Høyden i tunnelen på Rogaland-siden ble øket til 4,3 meter ved å senke veibanen litt i 2006. Broen over jernbanelinjen i Tronvik ble lagt i ny trasè i 1983. Etter broen går GPL-løypa inn på rasteplassen og vender sørover igjen på en bit av den gamle veien.

Simulatorkjøring F1-bil (GPL): Raskt parti, for det meste lange slake svinger, men noen av svingene er krappere.

The first part is the E39 along the Lunde-water. This is the original railway line constructed in 1904 to Flekkefjord and rebuilt to road in 1946.

Along the water here is the road almost flat, quite unlike the rest of this road, but side-terrain is very steep and there are four tunnels.

The curves are a little dangerous to be on such an important road today (reduced speed limit 60 km/h in Vest-Agder 2010). The road was expanded in 1973-74 until the county boundary Vest-Agder/Rogaland, while it further already had been expanded the year circa 1967. Then two small tunnels were also removed there.

The height was increased to 4.3 meters in the last tunnel (north) the year 2006 by lower the road surface. The bridge over the railway line in Tronvik was new in the year 1983. After the bridge is the GPL-track in the picnic area, turning south again in a bit of the old road.

Driving GPL: Fast curves, high speed most of this section except some of the curves.

2 – Tronåsen

Andre del går over i det som er en av de mest historiske veiene i landet, altså Tronåsen. Stigningen er mer enn 1:4, det er åtte hårnålsvinger oppover og tre på andre siden av toppen.

Veien ble bygget 1839-44. Slyngene utbedret i 1920 og veien var i drift til 1946, altså når jernbanen langs Lundevannet ble gjort om til vei.

Grusdekket grodde igjen med gress og etter hvert ble veien ufremkommelig. I forbindelse med at tunnelprofilene skulle sprenges ut på Vest-Agder siden langs Lundevannet ble denne veien satt i stand igjen i 1973 som omkjøringsvei for lokaltrafikken begrenset til lette biler.

Det ble asfaltert på de bratteste partiene. Under dette arbeidet raste veien ut (mellom hårnålsving 1 og 2) og tok med seg en lastebil. Der ble veien lagt om i en bue lenger inn i terrenget.

På 1980-tallet ble litt mer asfaltert.

Simulatorkjøring F1-bil (GPL): Viktig å plassere bilen innenfor den smale veibanen, ellers handler det om å kontrollere gasspådraget opp bakken. Etter toppen er det bratteste partiet i nedoverbakke. Ta det ekstremt forsiktig her for å komme gjennom de krappe hårnålsvingene.

The second part goes into what is one of the most historic roads in the country, thus Tronaasen. The gradient is more than 1:4, there are eight hairpins up to the top, and three across the top.

The road was built 1839-44. The hairpins was improved the year 1920 and the road was in operation until 1946, that is when the railroad along the Lunde-water was rebuilt to road.

The gravel grew again with grass and eventually became the road impassable. In connection with the tunnel profiles were expanded along Lunde-water in Vest-Agder, was Tronaasen road enabled again in 1973 as a bypass for local traffic and limited to light vehicles.

It was asphalt paved on the steepest sections. During this work, road raged out (between the hairpin bends 1 and 2) and took a truck. There was rebuilt a curve further into the terrain.

In the 1980s, there was paved more asphalt.

Driving GPL: Take care to centre the car to this extremity narrow road. The hairpins is about to control the throttle upward. The downhill and the last hairpin is the steepest. Warning, take extra care here, slow down!

3 – Tronåsen-Bakke bro

Den videre strekningen kommer i skyggen av all oppmerksomhet, men med formelbil blir også denne strekningen viktig. For det meste er veien smal og har grusdekke og er vel en typisk rally type vei kan vi vel si. Veien er preget av å være fra 1800-tallet her også med flere virkelig farlige bakketopper.

Bakke bro er den første norske hengebro fra 1844 og er så smal ved brokarene at med personbil føles det nesten som å måtte treffe åpningen på en garasje.

Simulatorkjøring F1-bil (GPL): Med formelbil må hastigheten hardt ned i bakketoppene for ikke å nærmest fly ut av banen. På grunn av noen raskere partier, blir kanskje dette den farligste strekningen. Grusdekket er modellert som ”type 3” som betyr mindre grep enn asfalt, men bedre enn veldig løs grus som ikke er noe godt alternativ. Dekkhyling blir derfor som om det var asfalt.

The further section comes in the shadow of all the attention, but with F1-car, this is also important. For the most part is the road narrow and have gravel surfaces and is probably a typical rally kind of way, we can well say. Being from the 1800s here also marks the road with several really dangerous jumps.

Bakke Bridge is the first Norwegian suspension bridge from 1844 and is so narrow at the pier that the car feels almost like having to take the opening of a garage.

Driving GPL: With the F1-cars must speed down firmly for these crests to almost avoid fly out of the path. Because of some higher speeds, this is maybe the most dangerous part. The gravel surface is modeled as “type 3” where means less grip than asphalt, but better grip than gravel where isn’t a good choice. The tire skid is just like it was asphalt.

Bakke bro

4 – Rv467

Typisk norsk landevei mellom en del boliger gjennom et jordbruksdistrikt langs elven Sira. Dette er nå riksvei 467, som etter en krapp venstresving leder inn i den gamle E39 sørover, før det blir krapt høyre i et veikryss og inn på E39 nordover som til og med Sira bro også er fra 1987.

Simulatorkjøring F1-bil (GPL): Raskt parti som etter hvert blir mer svingete. Ikke spesielt bred veibane.

Typical Norwegian country road through some houses in an agricultural district along the river Sira. This is now Highway 467, which after a sharp left turn leads into the old E39 south, before it becomes sharp to right at an intersection and onto E39 north that even Sira Bridge also is from 1987.

Driving GPL: High speed and narrow. At the end it's slower.

Til hovedmeny - To main menu

Bjørn L Finnestad 04.02.2010. Sist oppdatert 04.10.2010