Sjamanisme

Sjamanismen søker og finner svar på livets gåter gjennom å studere og opprette kontakt med naturen og dyreverdenen. Det er naturnære metoder, sjamanene bruker ofte naturen som speil. Når man vandrer inn i et landskap av symboler, kan man legge landskap av " problemer" bak seg. Det kan være stor mening i "å glemme seg selv" for å forenes med naturen.

For sjamanismen er en individuell vei til svar på store og små spørsmål. Sjamanisme er å lære ved erfaring. Å gå sjamanveien betyr å jobbe/lytte innover i seg selv, for å finne svarene. En sjaman kan sees på som et bindeledd mellom den åndelige verden og denne verden.

Sjamanisme er navnet på de eldste kjente metoder for kraft, innsikt og healing som finnes.

Det å vandre på en vei som du vet er din, det å ha tillit til at det du møter kommer deg i møte fordi det er ditt. Det kan være frykt, glede, sorg, hjelpesløshet , muligheter og kraft.

Sjamanistisk praksis kan man si er det bakenforliggende for alle religioner. Helt fra den tid da mennesket kjente at det også hadde et åndelig aspekt, på en helt naturlig måte uten å bli det tillært. Det kommer fra skapelsens innerste vesen. Mennesket får alltid det det trenger, der og da. Det må bare lære seg hvordan det skal åpne seg for å ta i mot denne kunnskapen. Å bevege seg fra tro til viten er et stort skritt. Å gi det en ufravikelig tillit, er et enda større skritt. Det kan faktisk føre til at du oppdager hvem du egentlig er. For meg betyr det å frigjøre kraften som frykt og engstelse har holdt i sin favn. Denne kraften benytter jeg til å hjelpe og veilede personer som ønsker det.